Behandling av sykelig overvekt hos voksne

Målet med behandlingen er å bidra til at pasientene får økt kunnskap, motivasjon og mot til å gjennomføre tiltak slik at de kan leve livene sine best mulig på den måten de ønsker.

Behandling av sykelig overvekt hos voksne

Mål og struktur:

Utgangspunktet vårt er hjelp til selvhjelp. Målet er å bidra til at pasientene får økt kunnskap, motivasjon og mot til å gjennomføre tiltak slik at de kan leve livene sine mest mulig på den måten de ønsker.

Behandlingens hovedfokus er på kosthold, hverdagsaktivitet og trening. For mange er omleggingen krevende, og en stor del av innsatsen vår rettes derfor inn på å gi støtte og oppmuntring, samt gode mestringsopplevelser. Mange plages med skam og skyldfølelse, som de trenger hjelp til å komme over. Det gjelder å finne en balanse mellom det man kan gjøre og det man ønsker å få til.

Behandlingen på Evjeklinikken er inndelt i tre hovedbolker. Den første er et vurderingsopphold på fire uker, der man blir kjent med tilbudet, og gjør en vurdering av om tilbudet er egnet for den enkelte pasient. De fleste pasientene fortsetter så med tre, tre-ukers opphold i løpet av det første behandlingsåret og ett, to-ukers opphold i løpet av det andre behandlingsåret. Pasienter som har gjennomført alle de første fem oppholdene innen oppsatt tid kan også få tilbud om ett to-ukers opphold i det femte behandlingsåret, eller ved en passende anledning i løpet av år 3-5 av behandlingsforløpet.

Modellen med repeterte opphold er valgt fordi vår filosofi er at endringer i livsstilen så raskt som mulig bør bli en del av pasientenes hverdagsliv. Overgangen kan være krevende, så i hjemmeperiodene blir det lagt vekt på oppfølging fra klinikken via klinikken sitt nettbaserte oppfølgingsverktøy. (Det jobbes for tiden med å få på plass et nytt oppfølgingsverktøy. Oppfølging vil derfor en periode foregå på alternative måter)

Kosthold

Alle som kommer til Evjeklinikken har forsøkt å gjøre endringer i kostholdet for å bli sunnere. Det kan være mange forskjellige grunner til at man ikke har lyktes med endringene, eller hatt vansker med å stå i endringene over tid. Erfaringene varierer sterkt, og for mange har begrepet sunt kosthold blitt noe som er komplisert eller til og med provoserende å forholde seg til. På klinikken prøver vi å fremme et kosthold som er både enkelt og hensiktsmessig. Det serveres måltider i kantine til faste tidspunkter, fire ganger om dagen, dessuten får man tilbud om mellommåltider i form av f.eks. frukt, grønnsaker eller yoghurt. Det legges normalt ikke opp til bespisning utenom klinikkens fellesarealer.

Maten som serveres og anbefales er i sammensetning og mengde basert på gjeldende offentlige retningslinjer. Det kan tilbys tilpasninger ved matintoleranser, allergier og religiøse skikker, dersom pasientene kan dokumentere slike behov. Ellers kan pasientene velge blant det som blir tilbudt.

Kostholdet har også en svært sentral rolle i undervisningen ved klinikken, både teoretisk og praktisk. Den teoretiske undervisningen er i hovedsak regissert av våre ernæringsfysiologer, og foregår både i store og mindre grupper, samt i konsultasjoner. Den praktiske undervisningen er hovedsakelig i form av matkurs, der man lærer å bruke rene og magre produkter til å lage enkle og sunne retter.

Trening og fysisk aktivitet

I mediene møter man ofte uttalelser om at trening ikke er viktig for vektreduksjon. Uttalelsen skaper etter vårt syn et feil inntrykk. For det første synes vi prinsipielt at man i helsesammenheng burde bruke begreper som reflekterer kroppssammensetning heller enn vekt. Både den relative mengden muskler og muskulaturens funksjonalitet har enorm betydning for helsen vår. Mangelen på presisjon gjør at vektbegrepet etter vårt syn har begrenset verdi i møte med enkeltpasienter, gitt at man har andre målemetoder tilgjengelig.

Dessuten er det ikke slik at trening og aktivitet bare påvirker muskulaturen vår. Mange organer blir påvirket, blant annet fettvevet, både når det gjelder mengde og funksjon. Det er sterk grunn til å tro at mangel på fysisk aktivitet og trening er en hovedårsak til at folk utvikler fedme. Trening har en godt dokumentert appetittregulerende funksjon, i tillegg til å bidra i det totale kaloriregnskapet. Litt aktivitet hver dag ser ut til å redusere appetitten snarere enn å øke den, og dersom det er veldig mye aktivitet følger ikke appetitten etter i samme grad. Trening og aktivitet er derfor velegnet for å bedre den daglige kaloribalansen. Vårt inntrykk er at misforståelsene rundt treningens betydning ved fedme skyldes at mange pasienter med fedme bruker en svært liten andel av sitt kaloriforbruk på typiske treningsformer, slik at trening relativt sett får liten betydning. Men hvis man aksepterer at mangel på fysisk aktivitet er en viktig årsak til fedmen, mener vi det er naturlig å starte med trening når man skal snu utviklingen.

På klinikken foregår treningen både individuelt og i grupper. Gruppetreningen har en relativt fast struktur. Den består av flere forskjellige aktiviteter som foregår parallelt, der pasientene deltar basert på sine treningsplaner/preferanser. Det avholdes regelmessige tester i form av gåtest og sykkeltest, og intensitetsanbefalingene baseres på resultatene av disse testene. Treningsmetodene er mye inspirert av metoder som benyttes innen toppidretten fordi disse metodene er effektive formdrivere. Men det er naturligvis også metoder som er basert på mer generelle prinsipper om motivasjon, lek og mestring, og ikke minst erfaringer innen veiledet trening for rehabilitering og forebygging av muskel-skjelett-lidelser. Treningstilbudet ved Evjeklinikken er populært hos pasientene fordi treningen gir fremgang på så mange områder.

Det er vår erfaring at det langsiktige utbyttet av behandlingen ved Evjeklinikken er avhengig av at pasientene klarer å ta til seg erfaringer fra trening under behandlingsoppholdene og benytte seg av metodene når de kommer hjem. Dette fordrer en klar plan, nødvendige prioriteringer og masse pågangsmot, elementer som klinikkens ansatte følger opp i hjemmeperiodene basert på pasientenes ønsker.

Sosiale og mentale aspekter ved oppholdene på Evjeklinikken

I tillegg til fokus på kosthold og trening/aktivitet, så vektlegger vårt behandlingsopplegg også mentale aspekter som kan relateres til endring av livsstil. Dette ivaretas gjennom blant annet konsultasjoner med fagteamet, undervisning og forelesninger, gruppesamtaler og individuelle samtaler, og ikke minst gjennom oppfølgingen pasienten mottar fra sin veileder.

På Evjeklinikken blir du også en del av et pasientsamfunn. Man bor sammen og har det sosialt, og det jobbes i grupper. Behandling i grupper er positivt blant annet fordi man treffer andre med noen av de samme utfordringene som en selv sliter med. Alle er i en endringsprosess, og mestring og motivasjon styrkes i fellesskap med andre. Gruppen har noe felles som holder den sammen, og det er motiverende. Det er ikke sjelden at man får venner for livet.

Henvisning av voksne pasienter

Primærlegene har en sentral rolle i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter med sykelig overvekt. Personer med sykelig overvekt kan henvises til spesialisthelsetjenesten og eventuelt videre til Evjeklinikken når pasienten ikke har oppnådd behandlingsmål i primærhelsetjenesten. Det betyr at pasienter som ønsker seg til Evjeklinikken først må henvises av lege til en relevant regional poliklinikk, som så kan henvise til Evjeklinikken.

For å bli henvist fra fastlege (eller annen lege med henvisningsrett) til de regionale overvektspoliklinikkene må følgende kriterier tilfredsstilles:

• KMI over eller lik 40 med vesentlig redusert helserelatert livskvalitet
• KMI 35-40, med alvorlige følgesykdommer/komorbiditet. Komorbiditet defineres her som sykdom relatert til overvekten, som i vesentlig grad kan bedres eller helbredes med vektreduksjon, f.eks. type-2-diabetes, hjerte- og karsykdom, søvnapnoe og belastningssykdommer med alvorlig funksjonsnedsettelse

Når de regionale overvektspoliklinikkene mottar henvisning fra fastlege, kan de velge å henvise pasienten videre til Evjeklinikken dersom de mener pasienten er egnet for dette, gitt at pasienten har gjennomført et seriøst behandlingsforsøk av minst seks måneders varighet.

Alle henvisninger behandles i Evjeklinikkens inntaksnemnd før en eventuell plass bekreftes.

Evjeklinikken har avtale med Helse Sør-Øst, og der gjelder en egen regel. Pasienter fra Helse Sør-Øst som tidligere er fedmeoperert eller har hatt opphold ved privat rehabiliteringsinstitusjon for sykelig overvekt, og som ønsker nytt opphold, må henvises til ett av følgende sentre for undersøkelse og vurdering av videre behandlingsopplegg:

Lenke til Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold sine nettsider (Ekstern side)

Lenke til Senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus sine nettsider (Ekstern side)

Disse enhetene kan så henvise videre til Evjeklinikken.

Pasienter fra andre helseregioner enn Helse Sør-Øst kan også henvises til Evjeklinikken etter at det i 2017 ble innført fritt behandlingsvalg innen rehabilitering. Pasientene må ha godkjenning fra lokalt sykehus som kan dokumentere at pasienten tilfredsstiller gjeldende kriterier, før henvisningene sendes til Evjeklinikken.

Det er ikke fastsatt noen bastant øvre aldersgrense for rehabiliteringsopphold, men helsegevinsten av vektreduksjon ser ut til å avta med økende alder etter 65 år. Alder spiller derfor en rolle når klinikken vurderer henvisninger basert på forventet nytte av behandlingen.

Evjeklinikken er tilknyttet Norsk Helsenett, og kan motta henvisninger elektronisk.

Ventetider for behandling voksne pasienter

På Helse Norge sine nettsider finne du oppdaterte oversikter over forventet ventetid for behandling av voksne pasienter. Klikk lenken under for å komme til Helse Norge sine nettsider.

Klikk her for å se Helse Norge sin oversikt over ventetider for behandling av sykelig overvekt hos voksne (Ekstern side)

Egenandeler og reisegodtgjørelse ved behandlingsopphold

Behandlingsoppholdene i seg selv koster ikke annet enn egenandel fra 2024 på kr. 3165,- pr år. (5 døgn kr. 815.00, 12 døgn kr. 1956.00, 19 døgn kr. 3097.00 og 26 døgn kr. 3260.00 – da blir kr. 95 refundert fra HELFO) Egenandel betales ved avreise. Har man gyldig frikort, slipper man å betale egenandel.

Man kan søke til Pasientreiser om å få refusjon for reiseutgifter, minus egenandel.

Lenke til pasientreiser sine egne nettsider på helsenorge.no (Ekstern side)