Pasienthistorier

Ett år på Evjeklinikken

Stine Helene Nor har fullført 1-års opplegget ved klinikken. I den anledning så spurte vi henne om et lite intervju, og det ville hun gjerne være med på.

 

gjestene_forteller_art.29_bilde_1.jpgStine Helene Nor kom til Evjeklinikken første gang i oktober 2008. Hun jobber med teknisk support i IT / bredbåndsbransjen. Tidligere har hun jobbet både i Telenor og Canal Digital. Men egentlig så er hun utdannet som grafisk designer. Nå sist fredag (den 23. oktober) var det hennes siste dag her, da hadde hun fullført 1-års opplegget ved klinikken. I den anledning så spurte vi henne om et lite intervju, og det ville hun gjerne være med på.

 

Hvordan kom du i kontakt med Evjeklinikken?

Jeg kom hit første gang i uke 44 i 2008, omtrent midt i oktober. Jeg kom hit via et overvektsprosjekt ved Ullevål som jeg deltok i. De henviste meg videre til Aker, som i sin tur henviste meg hit til Evjeklinikken.

 

Hva slags inntrykk hadde du etter den første uka av oppholdet ved Evjeklinikken?

Jeg hadde en positiv innstilling. Den første uka, motivasjonsuka, fikk meg til å innse at trening utover gåturer var OK. Jeg meldte meg faktisk inn på Elixia treningsstudio straks etter at jeg kom hjem igjen.

Videre utover i oppholdet ved klinikken, så var jeg samtidig med i en samtalegruppe hos ernæringsfysiologer på Ullevål. Jeg har hele tiden levd vanlig, og har ikke drevet med slanking. Jeg har spist normalt, og passet på å aldri gå sulten. Jeg har også gitt meg selv rom for å være med på festligheter av og til. Når det gjelder hva jeg føler har vært viktigst for å oppnå resultater, så har det vært trening og planlegging. Altså det å kunne prioritere seg selv, blant annet ved å sette av tid i hverdagen til regelmessig trening / aktiviteter. Sånn sett har oppholdet ved Evjeklinikken gitt meg en større bevissthet på hva jeg trenger og hvordan jeg vil ha det.

 

Er det noe du spesielt har satt pris på?

Jeg føler at jeg har vært heldig med gruppa jeg kom i. Vi har hatt et veldig bra samhold. Vi har holdt kontakten utenom oppholdene også, vi har avtalt å møtes for sosialt samvær eller gå turer, sendt hverandre e-post etc. Jeg føler at samholdet i gruppa er veldig viktig, og at det har hjulpet meg mye. Telefonoppfølging er også viktig, men blir litt hva man selv gjør det til, avhengig av hvor mye man åpner seg selv. Men det fungerer i alle fall som en påminnelse om opplegget.

 

Hva skal du gjøre i tiden framover?

Planene mine fremover er i første omgang å opprettholde de gode treningsvanene som jeg har fått. Jeg skal fortsette å være flink til å sette av tid til meg selv, blant annet til trening og gåturer. En god måte å få til det på kan jo være å lage avtaler med venninner – ”avtaler man ikke kan bryte”, som man sier.

For øvrig har jeg jo levd normalt hele tiden, og har tenkt å fortsette med det. Jeg føler at jeg fint skal klare meg videre på egenhånd. Jeg har jo en liten fordel også – jeg bor like ved treningsstudioet, og det er jo veldig praktisk. Men det dreier seg jo om å planlegge og å sette av tid. Det gjelder å ikke sette seg i sofaen straks man kommer inn døra. Jeg synes det er greiere å skifte til treningsklær med en gang jeg kommer hjem, og gjør jeg meg på den måten klar til å gå i studioet.

Jeg har riktignok ikke fått trent så mye som jeg hadde ønsket den siste tiden. Jeg ble operert i ryggen for prolaps, og måtte gå mange uker der jeg ikke kunne trene nevneverdig. Da var det fint å kunne komme hit og konsultere fysioterapeuten, slik at jeg kunne få satt opp et tilrettelagt treningsprogram som jeg kan bruke frem til jeg er helt god i ryggen igjen. Jeg merker faktisk at jeg har blitt sterkere i løpet av uka, bare ved å komme i gang med treningen igjen. Men det er jo selvsagt viktig å trene skikkelig, man må ta i og bruke alle kreftene. Da vil man etter hvert merke at innsatsen man yter gir resultater, og det er veldig gøy.

 

Hvis du skulle gi noen gode råd til en som var i samme situasjon, hva ville de vært?

Tålmodighet er viktig. Og å tenke langsiktig. Man må ikke se på opplegget ved klinikken som slanking, men snarere som et nytt vis å leve på som skal gjelde for resten av livet. Det gjelder altså å finne koden for å gjøre den nye livsstilen til en naturlig del av hverdagen.

For min egen del så har jeg merket viktigheten av et mellommåltid mellom lunsj og middag. Ellers så er det fort å ta vel stor porsjon middagsmat. Men jeg mener også at jeg må få lov til å kose meg en dag, uten at dette er verdens undergang. Ikke hver dag, på ingen måte, men av og til. Man må ha lov til å skeie ut litt uten å få dårlig samvittighet. For det er grobunn for negativt fokus, og tar oppmerksomheten bort fra den positive endringen av livsstil. Det er viktig å fokusere på det man har fått til istedenfor alltid å tenke: ”Jeg kunne gjort det enda bedre”. Nå synes jeg at det går ganske naturlig, men dette er et resultat av innarbeidede vaner og en ny måte å tenke på. Mye sitter i hodet. Og man må være klar over at det kan ta lang tid. Man kan ikke ta alle endringene på en gang, men må ta én ting av gangen. Før jeg kom til Evjeklinikken, så hadde jeg tatt av meg rundt 20kg. Dette gjorde jeg litt på egenhånd, og litt med hjelp av opplegget ved Ullevål. I starten fokuserte jeg hovedsakelig på kostholdet, ved å kutte ned på mengden av raske karbohydrater. Jeg følte at dette var en bedre måte enn å kutte dem helt, som ved en diett. Jeg la om kosten til mye fullkorn, og lite poteter og brød. Det fungerte bra, uten at jeg følte at jeg måtte legge så mye innsats i det. Da jeg startet ved Ullevål i mars 2008 så hadde jeg faktisk gått ned 10kg på egenhånd, først og fremt ved å legge om på kostholdet. Etter et halvt års tid så begynte jeg også å gå turer, og på denne måten så fikk jeg aktivitet inn i hverdagen. Men det var først da jeg kom til Evjeklinikken at jeg forstod at jeg tålte hardere trening enn bare å gå tur. Jeg fikk til både aerobic og intervall trening uten å bli helt utmattet etterpå. Jeg har justert treningskurven oppover hele veien, både hjemme og under oppholdet her ved klinikken. På denne måten har jeg gått ned 18,5kg i løpet av det siste året. Det blir faktisk en samlet vektreduksjon på nesten 40kg, og det er jeg veldig fornøyd med.

 

Noe du vil tilføye, mål, opplevelser, osv?

Tja, jeg har vel egentlig ingen spesielle planer for høsten / vinteren, annet enn å opprettholde den nye livsstilen. Moralen blir vel at det aldri er for sent å gjøre et valg, det er aldri for sent å gjøre en endring i livet og livsstilen.

 

Takk for at du tok deg tid til et intervju

Mvh.
Evjeklinikken