Pasienthistorier

Mitt fantastiske år på Evjeklinikken.

Eva Skau fullførte sin 12 ukers behandling ved Evjekliniken våren 2013.
Her forteller hun om hvordan hun opplevde dette året, og hva hun har oppnådd.

Mittgjestene_forteller_art.36_bilde_1.png år på Evjeklinikken startet ett halvt år før det. Nemlig med ett besøk på Sørlandet sykehus hos dr. Vegard Nilsen, det vil si jeg hadde hatt en konsultasjon hos han tidligere hvor han anbefalte ett opplegg på sykehuset. Det gikk forholdsvis bra, som de fleste av mine utallige slankekurer også har gjort, jeg har prøvd det meste av slankekurer i mitt ”lange” liv.

Denne gangen hadde vi en flott samtale og han ville nok at jeg skulle ta ett nytt opplegg i sykehusets regi, men denne gangen sa jeg at jeg ønsket noe som gikk over lengre tid. Jeg hadde hørt mye positivt om Evjeklinikken og spurte om jeg kunne søkes dit. Han ville anbefale det, men jeg måtte først til overvekts-avdelingen på Tønsberg sykehus. Det ble også en positiv opplevelse hvor jeg traff en forståelsesfull lege som sa at hun ville støtte meg i det. Dette var i november 2011.

Mitt første møte med Evjeklinikken ble en søndag i mai 2012, og som jeg grudde meg. Ja, det hadde jeg nok gjort siden brevet derifra kom med datoen for oppstart. Jeg ble møtt av Torhild, som var og er så blid og hyggelig. Men jeg hadde tårer i øynene og klump i halsen, og tenkte med meg selv at hva er det nå jeg har gitt meg ut på. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle bo i brakke 67 og når jeg kikket dit, så tenkte jeg at det var laaangt å gå fram og tilbake til aktivitetene. Vel innkvartert på brakka traff jeg de koseligste menneskene man kan tenke seg, og med mange av de samme utfordringene som jeg selv hadde.

Så var de gode samtalene i gang fra første dag. Disse menneskene har blitt mine gode venner som jeg vil ha for resten av mitt liv. Vi kalte oss «maiblomstene», og det passet flott på den gjengen. Så forskjellige var vi, men sammen var vi den flotteste bukett. Jeg tror at den følelsen har nok de fleste grupper som kommer til Evjeklinikken. Før så kjørte vi gjennom Evje og det var det, men nå må jeg si at jeg har blitt glad i den bygda. Den har så fantastisk mye å by på og så har den også vært med på å endre mitt liv.

Så tilbake til min tid på klinikken. Jeg får vel begynne med å si at jeg var kjempemotivert når jeg kom til 1. opplegg, altså motivasjonsukene. Jeg husker min første morgentur. Fri og bevare meg, jeg gikk så sakte og pustet tungt. Husker også turen vi gikk med Vidar til det gule huset. Det var SÅ langt, vondt hadde jeg også. Men det gikk, og på det oppholdet gjorde jeg ting som jeg ikke hadde gjort på mange år og jeg KLARTE det. Jeg mestret det, og det er noe av det som er det viktigste, det at de som jobber på Evjeklinikken ga meg troen på at man klarer det man vil - og det har ført til det resultatet at jeg har fått mye mye bedre helse og jeg har tatt av pr. i dag 50 kg. Helt fantastisk.

Men jeg vil skrive litt om mine erfaringer dette siste året. Som sagt var jeg meget motivert, for sånn som jeg hadde blitt før jeg tok beslutningen om å endre livsstil, var at jeg hadde blitt passiv og følte det komfortabelt å sitte i sofaen. Jeg har egentlig likt å være aktiv, men når jeg ble så tung, så ble det vanskelig. Mine tanker ble da at jeg ikke kom til å få noen pensjonisttid, og fikk jeg det, så jeg ikke lyst på å bare sitte og ikke orke noen ting. Jeg ønsker meg en aktiv pensjonisttid hvor jeg kan reise og hygge meg. Da ble oppholdet på Evjeklinikken min redning. Jeg har fått så utrolig god hjelp og er evig takknemlig, men det er til syvende og sist jeg som har måttet gjøre jobben. Det er det viktig å tenke på, man må jobbe og tenke positivt hele tiden.

Jeg har valgt å spise etter det som klinikken anbefaler. Jeg har i tillegg valgt å ikke smake på kaker, søtsaker og chips, noe som har ført til at trangen etter slikt er mer eller mindre borte. Dette skjønner jeg at mange ikke klarer, men det fungerer best for meg. Jeg vet at det er disse tingene som har gjort til at alle mine andre forsøk på vektreduksjon har gått rett i vasken. Jeg har da smakt litt og det gjorde til at jeg måtte ha mye, mye mer. Dette er derfor mitt valg; å ikke utfordre meg selv ennå på de smakene. Jeg har i tillegg vært flink til å variere med mat og synes det er moro å lage gode og spennende retter.

Jeg gjestene_forteller_art.36_bilde_2.pngsynes det har blitt gøy og spennende å trene, og det måtte til, for inaktiviteten ble min verste fiende. Jeg satte meg som mål i mai på motivasjonsukene at jeg om ett år i mai ville opp på Fennefossmasten, men jaggu klarte jeg det ikke første lørdag i 3.uka. Det var en ”kjempeseier” og jammen klarte jeg ikke både Fånefjell og Utsikten i Bygland på samme opphold. Det inspirerte, jeg mestret og det ble en SEIER som ikke kan beskrives, men må oppleves.

Dette året på Evjeklinikken har gitt meg større selvtillit og jeg har fått ett nytt liv. Jeg vet at jobben med livstilssendring måtte jeg gjøre selv, men jeg hadde nok aldri klart det uten disse fantastiske folkene som jobber på Evjeklinikken. I tillegg må jeg si at det hadde nok heller ikke gått uten de som har vært sammen med meg på mine opphold det siste året. Hele dette konseptet har gjort så mye med meg og jeg er evig takknemlig !!!!!!!

Så nå ut i øs-pøsende regnvær på tur ut til havet, det hadde jeg ikke gjort for 15 måneder siden.