Pasienthistorier

Sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes

Ingunn syklet fra Nordkapp til Lindesnes. Les hennes historie.

 

Jeg hgjestene_forteller_art.33_bilde_1.jpgeter Ingunn Thorkildsen og kommer fra Drammen hvor jeg bor sammen med 3 gutter. Jeg er psyk. hjelpepleier og jobber på sikkerhetsavdelingen ved Dikemark sykehus i Asker. Da det stormet som verst i livet mitt fant jeg ut at denne turen skulle jeg gjennomføre kun for meg selv. Jeg lærte at det meste er mulig bare jeg vil nok. Jeg er sosial med familie og synes at bålkaffe i skogen er så nære himmelen det går an å komme, men trenger ikke gå i flere timer for å kunne kalle det tur. Jeg valgte å ta turen til EK i 2008 etter at jeg fant ut at jeg måtte ta tak i meg selv og ikke forfalle som mamma, venn og som menneske. Jeg hadde utrolig progresjon etter dette og fikk et reopphold i 2009 som bare bekreftet at jeg var på riktig vei, så nå er det bare resten igjen bruker jeg å si, dette er noe som jeg må jobbe med hele tiden, men heldigvis blir det jo en livsstilsendring ut av det!!!!

 

Hvordan opplevde du oppholdet på Evjeklinikken?

Jeg hadde kommet til et punkt hvor jeg måtte ta et valg om hvordan livskvalitet jeg ønsket å ha og om hvordan kroppen min skulle være… jeg eide jo ikke en muskel føltes det som, Jeg jobber helsevesenet og har stor belastning på kroppen.

Jeg var første gang på EK i desember 2008 og fikk oppleve førjulstiden på Evje, mye latter og moro på brakka vår. Det å finne ut at det var flere folk som kjente på de samme tingen og at man kjenner på at vi er i samme båt hele gjengen og ikke minst så erkjente jeg at jeg hadde en del ting å rydde opp i og få sortert ut for at jeg skulle kunne klare livsstilsendringen jeg ønsket. Jeg oppdaget også en litt vesentlig ting og det var at jeg måtte ta hel jobben selv og at jeg hadde gode verktøy i aktivitørene og samtaler med psyk. Sykepleier på EK. Det er jo takket være dem og deres engasjement at det var mulig å få frøet som ble sådd den mnd til å spire og vokse og bli til en rose etter mye jobbing. Det trengs lang tid å jobbe med dette og jeg fikk et nytt opphold i 2009. Jeg trente hjemme men det var godt å komme tilbake og få nye innputt fra de som var i gruppe sammen med meg og aktivitørene.

 

gjestene_forteller_art.33_bilde_2.jpg

Hva var det som fikk deg på ideen om å sykle Nordkapp - Lindesnes?

Da jeg var på første opphold i 2008 hadde den ene fysioterapeuten nettopp kommet fra Nederland og hadde nok litt problemer med språket og Drammens dialekten. Da jeg fikk spørsmål om hva jeg skulle jobbe med når jeg dro hjem fra Evje, svarte jeg kjapt at jeg skal sykle fra Nordkapp til Lindesnes. Dette synes han var en god ide og jeg forstod at han hadde ikke forstått hele innholdet i hva jeg svarte. Dette gav spiren til å se på kartet for første gangen og drømmen så dagens lys for første gang …noen drømmer skal realiseres og andre drømmer skal vi bare ha. Da jeg kom på nytt opphold i 2009 var det mye sykling på fritiden sammen med andre gjestene. Jeg hadde vært mye på spinning hjemme i Drammen og elsker å tråkke på tur. Det ble mange turer i skogen og 10 mils turen. Det var en som ville være med meg på Norge på langs i den gruppa.

 

Var du alene om det?

Jeg snakket mye med en av de på gruppa og vi fant ut at dette var noe vi ønsket å gjøre sammen. Plutselig skulle drømmen bli virkelighet…. Hva nå ? ,det ble ingen vei tilbake for meg da..Da startet mange drømmer og en planlegging på 10 mnd. Underveis i studering av kart, km, tuneller og overnattinger. Ble det klart at han jeg skulle sykle med ikke kunne allikevel. Da måtte jeg ta et valg, ville jeg klare det alene eller må jeg legge drømmen min på hylla. Jeg fant ut at dette skulle jeg gjøre kun for min egen del og at jeg ville klare det.. Etter en tid fikk jeg et tips om en som også kikket på langtur og jeg spurte om han ville sykle sammen med meg. Da ble vi to allikevel. Det endte med at vi ikke passet sammen som sykkelpartnere så jeg kjøpte telt og kokeapparat til han og det endte med at jeg syklet alene fra Vesterålen og til Lindesnes.

gjestene_forteller_art.33_bilde_3.jpg

 

Kan du gi oss noen inntrykk av turen?

Det er mange inntrykk som skal sorteres etter en slik tur, jeg ser helt klart at det å kunne være to som deler inntrykk gir en større mulighet til å sortere så jeg har et ønske om å ta turen en gang til men da sammen med noen som kan fullføre sammen med meg.
Det er mye følelser på en slik tur. Da jeg satt på sykkelsetet i 7-10 timer om dagen ble det jo en del tanker som kom ” Hvorfor gjør jeg dette?”,” Når går neste fly hjem”,” jeg er heldig jeg som har muligheten til å legge med alene i teltet på kvelden og bare kjenne at jeg er til”, dette var tanker som kom av og til. Det er en spesiell opplevelse å komme fram til campingplassen og sette opp teltet og koke varm mat, ta seg en velfortjent dusj og legge seg godt til rette i soveposen og svare på dagens meldinger fra venner som følger meg på turen.

Lofoten har jeg ikke syklet for siste gang, dette er en landsdel som jeg vil sykle i flere ganger. Da jeg syklet der hadde jeg havlukten på venstre siden av meg og på høyre side drev de med slåtten så lukten av nyslått gress kom… denne blandingen av lukt var en utrolig opplevelse. Jeg oppdaget den god gamle grøftekanten med gule og rosa blomster, denne hadde jeg ikke sett på 30 år tror jeg. Jeg valgte å sykle utenom E6 og da ble det kystriksveien som alternativ. Norge er et vakkert land!!!!!!!!

Det er kaldt å sykle i 5 varmegrader og med regn og konstant motvind!!!Denne opplevelsen hadde jeg i Finnmark. Men så ble jeg hentet av ei god venninne som fylte badekaret og jeg satt til opptining og fikk sove i god seng den natta. Jeg traff på mange mennesker og hadde mange hyggelig samtaler på butikker, ferger og campingplasser. Et sted ble jeg invitert inn i en bobil på kaffe til noen Dansker. Hyggelig avveksling fra sykkelsetet. Et spørsmål jeg har fått utallige ganger etter turen er ” fikk du ikke vondt i rompa” og joda, det var jo vondt i 2 min da jeg satte meg på setet om morgenen, men jeg hadde 100 spinnig timer og ca 75 mil på sykkelsetet før avgang så da ble jeg herdet i rompa.

 

Dugjestene_forteller_art.33_bilde_4.jpg kom på Evjeklinikken og besøkte oss før siste etappe til Lindesnes, hva følte du da?

Da jeg syklet nedover Setesdalen tenkte jeg på at nå var jeg i mål. Under hele planlegnings perioden var EK et sted jeg skulle innom. Det var viktig for meg å kunne vise at det er mulig å gjennom føre drømmer. Da jeg så skiltet Evje og Hornes kommune startet tårene bare å renne, jeg ble overveldet av følelser. Jeg hadde nådd målet mitt etter 26 dager på tur. Da jeg kom til bua til aktivitørene på Evjeklinikken var jeg så stolt av meg selv for hva jeg hadde klart, med fokus kun på den dagen jeg syklet, kun milene var viktig den dagen jeg hadde framfor meg på sykkelen. Og da jeg stod der i bua kjente jeg på at nå hadde jeg kommet i mål, summen av alle dagene hadde gjort at jeg kom til EK, resultatet ble jo at jeg satt i bua og storgråt..tårer av glede. Egentlig tror jeg ikke noen som var i den bua akkurat da forstod hva jeg sa mellom hulk og latter. Jeg fikk snakket etter hvert med Einar og Widar om turen og takket for hjelpen de hadde gitt meg under opphold og tur og ikke minst fysioterapeuten som startet det hele uten å vite om det.

 

gjestene_forteller_art.33_bilde_5.jpgDu har greid å gjennomføre noe kun få nordmenn har greid. Hva betyr dette for deg nå?

Det å kunne gjennomføre denne turen sommeren 2010 har gitt meg troen på at jeg kan klare det meste jeg ønsker og vil. Det handler mye om at jeg ikke har vært noe god på å tenke” dette klarer du Ingunn” men at det er så mye enklere å si ” han/hun er heldig som kan gjøre det”. Det å sette mål er noe vi får høre om på EK. Det er kjempe viktig å ha hovedmål. Hva ønsker jeg, hvordan skal jeg oppnå dette, når skal det skje. Så er det å sette små mål og legge en slagplan og vips så har man kommet litt på veien fram mot målet. Det er ikke alle som skal sykle Norge på langs, men vi har alle drømmer og ønsker om å kunne gjennomføre noe. Om dette er å gå uanstrengt til postkassa eller å kunne vise seg selv at jeg kommer inn i buksa jeg ønsker meg eller gå over fjellet.

 

Hvordan har du det i dag og har du noen tips du kan dele med andre ang. det du har opplevd?

Igjestene_forteller_art.33_bilde_6.jpg dag har jeg det bra, jeg har fortsatt en del utfordringer når det gjelder kontroll over maten. Treningen har jeg så og si kontroll på, jeg har stor glede av å være aktiv, dette gir mye i en litt til
tider hektisk hverdag med både jobb og skole. Jeg er nå i et opplegg på Friskvern klinikken i Asker hvor jeg får oppfølging i 1 år. Så i høst arrangerte jeg sykkeltur over Rallarvegen, vi var 4 som syklet en helg over Hardangervidda. Det jeg mener er det viktig er å ha fokus på er at det ikke er noen av oss som skal bli den neste Bjørgen, Northug eller Hushovd, men at vi alle må gjøre jobben selv og være aktive med å finne mål som passer for den enkleste av oss. Vi er så heldige å ha et verktøy som EK til å hjelpe oss med motivasjon. Finn en aktivitet som gir menig for deg og finn et mål og jobb mot det. Jeg fant ut at jeg ikke kunne følge den opprinnelige ruta jeg hadde satt opp for jeg fikk problemer med ryggen, da var valget enten å dra hjem eller finne ny rute. Jeg fant ny rute og kom meg i mål. Finn realistiske mål og unn deg belønninger underveis når delmålet er oppnådd. Dette funka på meg og da funker det på andre også, det handler om viljen til å gå litt lenger…