Pasienthistorier

Arne økte lungekapasiteten med 16 % på 9 måneder

Arne Høiseth (66) kom første gang til Evjeklinikken i februar 2009, og har nå vært inne til sin sjette uke ved klinikken. Han har oppnådd veldig gode resultater, og takket ja til å fortelle litt fra oppholdet så langt.

 

gjestene_forteller_art.28_bilde_1.jpgHvordan kom du i kontakt med Evjeklinikken?

Jeg har i mange år vært hjertesyk. Jeg fikk hjerteinfarkt i 1990, har siden det måttet utføre flere utblokkinger, samt en bypass operasjon for ca. 5 år siden. I tillegg har jeg Bechterews sykdom, og søvnapné syndrom. Fra å være liten og tynn ble jeg større og større. På høsten i fjor ble jeg innlagt på hjerteavdelingen på Ullevål. Jeg hadde stadig angina problemer, pusteproblemer og greide nesten ikke å gå. De fant ut at de store årene til hjertet var fine, og overførte meg til lungeavdelingen. Der gjorde de en grundig jobb, og fant ut at magen var for stor. Den gjorde at jeg bare fikk brukt 59 % av lungekapasiteten. Det var nokså deprimerende fordi jeg så ingen mulighet for endring. Men en fantastisk lege på lungeavdelingen fant fram til Evjeklinikken, ringte dit og skaffet meg tid for opphold samme dag. En slik oppfølging ga meg nytt mot.

 

Og resultatet av Arnes livsstilsendring er intet mindre enn imponerende:
Fra sitt første opphold her i februar 2009 til sitt tredje opphold nå i oktober så har lungekapasiteten økt fra 59 % til 75 % !! Dette er en så stor økning i lungekapasitet at Arne har mottatt forespørsel av Ullevål Universitetssykehus om å være en referanse for hva som faktisk er mulig å få til.

Det var altså i hovedsak pusten, ikke vekten, som var problemet mitt. Men heldigvis så kom jeg inn ved klinikken likevel. Og jeg har helt klart også opplevd en endring i vekt i løpet av oppholdet, fra 90 kg i januar 2009 til 72 kg i dag (oktober 2009). Det føles virkelig så forskjellig som dag og natt, det å ha trent opp lungekapasiteten såpass mye. Jeg har i dag et helt annet funksjonsnivå på alle områder i forhold til tidligere, og jeg har flere eksempler på det. Jeg har som sagt søvnapné syndrom, og bruker pustemaskin for å få sove. Men min kone forteller meg at pustemaskinen ikke lenger jobber på full styrke så ofte, og jeg er mindre sliten om morgenen. Jeg har dessuten fått utvidet min aksjonsradius som fotgjenger i stor grad. Jeg er glad i å gå turer, men var jo veldig hemmet av min begrensede lungekapasitet. Ved mitt første opphold her ved Evjeklinikken, så måtte jeg stoppe og ta en pause tre ganger når jeg skulle gå fra klinikken og bort til boligbygget. Til forskjell så gikk jeg nå i sommer en tur til toppen av Bitihorn (sør i Jotunheimen) sammen med sønnen min. Det er en tur på 2 timers gange hver vei, med 700 meters høydeforskjell fra startpunktet til toppen. Og vi tok ingen pauser på vei opp! Jeg tror nesten at sønnen min, som er 22 år, ble minst like sliten som meg. Det var virkelig en god følelse å stå på toppen av fjellet, og på denne måten oppleve at det faktisk er mulig å forbedre formen så mye på såpass kort tid. Jeg fyller jo snart 67 år, skal du vite. Men dette har jeg lært og erfart; at man blir aldri for gammel til å komme i bedre form.

 

Hva skal du gjøre i tiden framover?

Jeg skal fortsette å gå turer, og å fokusere på styrketrening. Jeg har erfart at styrke er grunnlaget for kondisjonstrening. Og en god måte å trene kondisjonen på er å gå turer i variert terreng. Jeg benytter jevnlig treningsstudio i hjemmeperiodene for å trene styrke.

Noen av hovedpunktene i tilbudet til Evjeklinikken, som har fungert veldig bra for meg, er et opplegg med repeterende opphold. Samt et kosthold som gjør at man aldri er sulten. Med dette så sikter jeg til hyppige måltider og mellommåltider, noe som også er viktig for å kunne redusere porsjonsstørrelsen.

Egentlig så er det ingen ting i opplegget som er direkte vanskelig. Vel, for min del så kan det ofte være lett å glemme å spise ofte nok. Men nå har jeg erfart hvor viktig dette faktisk er, og fokuserer på det. Det er dessuten viktig med nok trening. Det kan nok kanskje synes litt tungt av og til, men når resultatene er så overbevisende, så øker jo motivasjonen også. For min del har jo dette gitt utslag i både økt lungekapasitet, redusert vekt og bedre kondisjon.

Men jeg nevner nok engang viktigheten av repeterte opphold. Hverdagslivet kan jo være nokså krevende, og det kan oppstå situasjoner som gir avbrudd i de daglige rutinene. Derfor så er det viktig å planlegge dagene. Fordelen med repeterende opphold er at dersom man skulle ha kommet ”litt av sporet”, så kan man få hjelp og veiledning til å komme tilbake på rett kurs igjen. Hverdagen går fort, og man skyver gjerne litt på det man ikke er nødt til å gjøre. Det er derfor viktig å prioritere trening og hyppige måltider. Det er absolutt ikke vanskelig for meg å la være å spise fra frokost til middag, og det samme gjelder for trening. Men ved å planlegge dagen og fokusere på gjennomføringen, spesielt med tanke på det å trene jevnlig og spise ofte nok, så vil resultatene ganske sikkert komme.

 

Hvis du skulle gi noen gode råd til en som var i samme situasjon, hva ville de vært?

Jeg ville råde dem til å følge opplegget ved Evjeklinikken. Det dreier seg ikke om noen sultekur eller slankekur, men er en balansert endring av hvordan man forholder seg til mat og aktivitet. Summen av hele opplegget, med fokus på trening og kosthold, er etter min mening veldig vellykket. Det er en fornuftig blanding av god undervisning og praksis, vi tilegner oss viktig og relevant kunnskap og får prøvd ut veldig mange treningsformer. Det er også viktig å delta på ting, selv om man kanskje tror at man ikke vil få det til. Man får en del aha opplevelser underveis når det gjelder akkurat dette med hva man faktisk kan klare.

Det er en viss ro over opplegget ved Evjeklinikken. Det er ikke noen slankekonkurranse, men et miljø der alle støtter hverandre, og er med på morsomme felles aktiviteter. Det at gjestene deles inn i grupper fungerer også veldig fint. Gruppene bor på felles boligbygg, og har trening og undervisning sammen. Dette bidrar til et godt fellesskap i gruppa, der målet er at alle skal bli ivaretatt. Men når man kommer hit til klinikken, så bør man nok være forberedt på å gjøre ting som man ikke har gjort på en stund, det være seg å sette seg på sykkelen igjen, gå lengre turer osv. Det kan jo være mange grunner til at det er lenge siden sist; for eksempel langvarig sykdom, lite fysisk aktivitet osv. Da kan det nok føles tungt å komme i gang. Men man får hjelp hele veien, både fra aktivitetsveilederne og fagteamet ved klinikken, og fra gruppa. Og da kommer motivasjonen etter hvert. Jeg hadde nok aldri tenkt meg at spinning og aerobic kunne være så morsomt. Men det har det faktisk blitt. Det kan jo ofte være lett å tenke ”Dette går ikke!” Men man lærer å endre tankegangen fra ”Det meste er umulig!” til ”Det meste er mulig!” Mange med helseproblemer melder seg helt ut av fysisk aktivitet. Men gjennom opplegget til Evjeklinikken så melder man seg på igjen og tør å forsøke på nytt. Som jeg nevnte tidligere, så har jeg alltid vært glad i å gå turer. Men i mange år så følte jeg ikke for å gå tur sammen med andre, rett og slett fordi de fleste gikk fortere enn meg, og jeg klarte ikke å holde følge. Derfor melder vi oss ut, fordi vi ikke mestrer bra nok. Men ved å komme til Evjeklinikken, så kommer vi inn i et miljø der vi har noe til felles, og der vi kan starte fra det nivået man måtte befinne seg på. På denne måten vil alle som deltar oppleve progresjon, og dette øker i sin tur motivasjonen. Nå kunne jeg faktisk tenke meg å gå på ski igjen, og det må da være minst 10 år siden sist. Jeg hadde egentlig gitt opp fjellturer, men på turen til Bitihorn så tør jeg nesten påstå at det var sønnen min som ble mest sliten. Han synes jo at det var veldig gøy at faren hadde kommet i så god form. Så det er faktisk til stor glede for hele familien at jeg orker mer. Og oppholdet mitt ved klinikken har også andre klare påvirkninger på familien. Alle har blitt mer fokusert på hva vi spiser til daglig, og et kosthold med mindre fett og sukker dermed blitt en naturlig del av vår hverdag. Jeg har altså kunnet bidra til økt fokus på helse og livsstil på en måte som ikke er vanskelig; et kosthold med mindre fett og sukker, mer grønnsaker, og større regelmessighet på måltidene. Alle trives godt med dette, og jeg tror ikke at noen i familien har opplevd dette som noen form for fiksering eller fanatisme. Det har rett og slett blitt en naturlig endring i familievanene.
Men jeg skal innrømme at jeg fortsatt ser feller å gå i, først og fremst inaktivitet. Når vinteren kommer, så lokker peisen og godstolen og TV’en. Så planen min er å møte høsten og vinteren med gode klær, isbrodder til skoene, gåstaver og hodelykt. Jeg bruker forresten alltid isbrodder om vinteren. Jeg kjøpte meg slike i fjor, og det har fungert overraskende bra. Jeg føler at isbroddene gir trygghet på glatt føre.

 

Noe du vil tilføye, mål, opplevelser, osv?

Jeg fikk som nevnt en forespørsel fra Ullevål Universitetssykehus om å stå frem som et eksempel på økning i lungekapasitet, og det er jo veldig morsomt. Jeg har jo opplevd situasjoner der jeg har følt meg motløs, og ikke trodd at det ville være mulig å få til noe som helst. Men jeg var villig til å satse, og ønsket derfor å forsøke opplegget ved Evjeklinikken. Men dette har krevd forståelde fra resten av familien. De har måttet forstå og godta at jeg måtte få bruke tid på meg selv, både til trening, men også til å hvile og samle krefter etterpå. Jeg kan godt forstå at dette ikke alltid er like enkelt for personer i familiesituasjoner, og at det kan bli en utfordring. Noe av det vanskeligste er kanskje det at selv om man kommer i bedre form, så må man likevel trene så mye at man blir sliten og må hvile etterpå. Hele familien må være forberedt på dette. Slik sett så tror jeg at det kunne vært nyttig for mange at Evjeklinikken arrangerte noen familiedager, der slike ting som forståelse og kommunikasjon settes i fokus. Ta det som et lite forslag fra meg.

Jeg er veldig imponert over hvor god innsats gjestene ved Evjeklinikken yter når de er her. Det har vært utrolig få negative følelser, det er stort sett gode holdninger med motivasjon og fellesskap som preger oppholdene her. Mitt neste opphold her vil bli i slutten av januar 2010. Og målet mitt er at jeg skal gå på ski i vinter, for nå har jeg nok pust til det. Målet mitt fra dag én var det ingen tvil om: å gå på fjelltur, og det målet var nådd da jeg stod sammen med sønnen min på toppen av Bitihorn.

 

Mange takk for intervjuet.

Mvh.
Evjeklinikken