Pasienthistorier

En prat med Hilde-Gro og Tore

Hilde-Gro Haugen og Tore Marstein er i dag ferdig med sitt andre opphold ved Evjeklinikken, nærmere bestemt 4 ukers oppholdet. De har sagt seg villige til å sette av tid til et intervju før de drar, og dele noen av sine tanker og erfaringer etter 4 uker ved klinikken.

 

gjestene_forteller_art.27_bilde_1.jpgHvordan kom dere i kontakt med Evjeklinikken?

Tore:
Jeg kom faktisk i kontakt med klinikken via psykolog. Jeg opplevde en periode med depresjoner, og kom sammen med min psykolog frem til at depresjonene var knyttet til vekten min. Vi søkte på internett, og fant flere institusjoner med tilbud om hjelp og behandling. Av disse så falt valget på Evjeklinikken, og jeg kom hit første gang i juni 2009

Hilde:
Jeg var her første gang i 2006, på et én-ukes opphold som jeg selv finansierte. Jeg hadde imidlertid kontakt med Aker (Oslo Univeritetssykehus avd. Aker), og søkte meg inn ved klinikken her under avtalen mellom Evjeklinikken og Helse Sør-Øst. Jeg hadde vurdert å søke om opphold ved NIMI (Hjelp 24 NIMI), som var et 3 måneders opplegg uten oppfølging i etterkant. Men jeg ønsket et lengre opplegg med bedre oppfølging, og følte derfor at 1 års opplegget ved Evjeklinikken passet bedre for meg.

 

Hvordan har disse ukene vært?

Hilde:
Vi har hatt 4 veldig fine uker. Vi har trent masse, og været har vært fantastisk så vi har opphold oss mye utendørs, på turer og slikt, i tillegg til aktivitetene i gymsalen. Det føles nesten litt vemodig å dra, men på den annen side så skal det bli godt å komme tilbake i sin daglige rutine også.

Tore:
Jo, det blir godt å komme hjem en tur nå (forteller han med et lurt smil).

Hilde:
Men det er godt å vite at vi skal tilbake hit om 10 uker. Men da blir det jo kun for en uke, og én uke går jo fryktelig fort. Jeg følte i alle fall at denne siste uka gikk veldig raskt.

 

Hva har dere fått ut av Evjemodellen så langt?

Tore:
Jeg føler at vi har fått alle hjelpemidler og verktøy som trengs for å klare det, altså å komme i bedre form og få en bedre helse. Nå var det jo riktignok slik at vi kjente til mange av metodene før vi kom hit også, men her har vi fått enda mer kunnskap, og blitt oppfordret til å bruke alle metodene i praksis hver dag. Så nå gjenstår det bare å se om alt sammen fortsatt ligger frisk i minnet når vi kommer hjem. I tillegg så har vi fått mange nye venner og bekjente, og det er jo en kjempeflott bonus.

Hilde:
Jeg føler at Evjemodellen virker litt enklere å leve etter enn strenge slankekurer og slikt. Her føres ingen ”pekefinger-politikk”, men snarere oppfordringer om å huske på alle de små tingene i hverdagen som til sammen betyr mye for helsa og formen. Man kan for eksempel spise hva som helst i utgangspunktet, men må huske på å vise måtehold.

Begge:
Det hender jo vi merker at kokkene i kantina følger med når gjestene ved klinikken kommer til måltidene og forsyner seg av maten. Men det er jo positivt, for da blir det lettere å huske på å ta passelige porsjoner, og huske på alt vi har lært i undervisningen om porsjonsstørrelser.
Forresten så er maten her veldig god og innbydende, og i tillegg sunn.

Tore:
Når det gjelder trening og aktivitet, så har vi lært mange enkle og effektive basisøvelser som alle kan utføre. Øvelsene kan utføres hvor som helst, og krever ikke spesielt treningsutstyr eller at man setter av masse tid. Slik sett så finnes det ingen gode unnskyldninger for ikke å trene hver dag. Vi har også hatt undervisning i både ernæring og praktisk matlaging, og dette har blant annet gjort oss mer bevisst på valg av mat og råvarer.

Hilde:
Det gjelder å finne gode vaner som skal vare resten av livet. Etter hvert vil dette bli en naturlig del av hverdagslivet og gå av seg selv, bare man får inn rutinene. Det kreves egentlig ingen store drastiske endringer, det er snarere de små justeringene som er viktige. Å fokusere litt mer på trening og aktivitet, være oppmerksom på hva man spiser, kanskje legge om litt på kostholdet og spise mer frukt og grønnsaker, huske på mellommåltidene osv.

Begge:
Vi har kost oss i helgene, og kanskje til og med slått til med en sjokolade. Men så har vi til gjengjeld vært aktive, og har dratt på fotturer, sykkelturer, fisketurer og slikt. Dette har fungert veldig fint og bidratt til godt samhold i gruppa. Og på kontrollmålingen nå denne siste uka av 4-ukeren så hadde alle i gruppa gode resultater å vise til.

 

Er det noe dere spesielt har satt pris på?

Tore:
Alle folkene her er veldig hyggelige, både gjestene og klinikkens personale.

Hilde:
Og så er jo Evje et flott sted, med vakker natur og variert terreng med masse muligheter for alle slags aktiviteter. Og været har jo også vært kjempeflott under oppholdet vårt.

 

Hva skal dere gjøre i tiden framover?

Begge:
Vi har bestemt oss for å melde oss på Birkebeinerrittet i 2010! Ideen kom på en sykkeltur, der Tore foreslo (egentlig halvveis som en spøk) at vi skulle melde oss på Birkebeinerrittet. Han har i flere år hatt et ønske om å delta i dette sykkelrittet, og sa til Hilde at ”Det hadde jo vært litt moro”. ”Ja visst” svarte Hilde, og fortalte at hun også kunne hatt lyst til det. Dermed var planleggingen i gang. Begge er enige om at det å ha ”Birken” som et mål er noe som bidrar til både økt motivasjon og treningslyst. For to dager siden så la de ut på en sykkeltur på 42 km. Til sammenligning var deres første sykkeltur (på dette oppholdet) på ca 10 km, Det blir altså en økning i turlengde fra 1 – 4 mil på 3 uker. De har jo også gått på masse fotturer, både tur til masta, tur til Fånefjell og tur til ”røverhulen” ved Neset Camping på Byglandsfjord. De forteller at de fikk et lite kick av denne turen, siden stigningen opp til ”røverhulen” er veldig bratt. Men alle i gjengen hadde bestemt seg for å komme til topps, og alle ventet på hverandre, slik at ingen måtte gå alene. Resultatet var at alle kom seg til toppen, og de følte etterpå at turen hadde gjort hele gjengen mer sammensveiset. Dette var tidlig i 2. uka på 4 ukers oppholdet.

 

Hvis du skulle gi noen gode råd til en som var i samme situasjon, hva ville de vært?

Tore:
Prøv alt! Ikke vær redd for å møte til undervisningstimene, turene og aktivitetene. Ikke vær redd for å prøve, man klarer som regel mer enn man tror.

Hilde:
Aktivitetene og treningen er lagt opp slik at alle kan klare det. Etter hvert så vil man kjenne at styrken øker og mestringen blir lettere – og det er veldig positivt. Husk på å få med deg all undervisning om porsjonsstørrelser.

Begge:
Bli med i samholdet. Alt er så mye enklere og triveligere når hele gruppa er ”på lag”, og ingen går alene eller føler seg alene.

 

Noe du vil tilføye, mål, opplevelser, osv?

Tore:
Det kan nok oppleves som tøft for mange å skulle komme til Evjeklinikken for første gang. Jeg har hørt om folk som har vært redde for å bli “pisket rundt”. Men vi har det veldig fint her. Det kan jo komme noen tøffe dager inni mellom, men i hovedsak som trives vi veldig godt her.

Hilde:
Det er mye humor og godt humør her, vi får trimmet magemusklene mye med latter!

Begge:
Det er viktig med godt samhold i gruppa, det skaper trygghet og godt humør. Bruk stedet og naturen, og prøv mest mulig – da kan man få fine opplevelser også, og unngår å gå lei av gjentakelser i treningsopplegget etc. Det er mange grenser som sprenges, uansett hvilket nivå formen befinner seg på. Den første uken vi var her, den som kalles motivasjonsuken, var en liten smakeprøve på det. Det kan nok oppleves som litt tøft der og da, men det gir en veldig god følelse av mestring etterpå. Dersom man skulle føle at det blir for mye eller for tøft, så kan man heller ta et lite skritt tilbake, og vurdere alternative øvelser og muligheter.

 

Mange takk for intervjuet.

Mvh.
Evjeklinikken