Pasienthistorier

Back to the 90's!

Eller hvordan Evjemodellen virker i praksis.

Her kan du lese en flott historie om et flott menneske. Hun hadde et mål og det var så enkelt som: Å høre og å gjøre! Les hva hun fikk høre og hva hun startet å gjøre og sist men ikke minst, hva dette førte til!

 

Trude's historie!

gjestene_forteller_art.17_bilde_1.jpgFørste gangen jeg traff Trude var 15. januar 2007. Første dag på Evjeklinikken kan for mange være en ganske ”skummel” dag. Det meste er nytt, man treffer nye mennesker og er i en ofte ganske sårbar situasjon. Men heldigvis går det fort å bli kjent og de aller fleste finner seg fort til rette. Slik også med dette kullet. Det tok ikke så lang tid før vi begynte å legge merke til Trude. Det viste seg at hun var en sprudlende trivelig dame som spredde glede og hygge rundt seg. Alltid positiv og tok utfordringer på strak arm. Spesielt vi som var aktivitører ble imponert og vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra andre gjester også. I dette kullet var det også mange andre trivelige mennesker (slik det er i de aller fleste grupper) og det ble fort en fin stemning i gruppa og det ble mye moro og fine opplevelser for oss alle.

Men denne historien skal handle om Trude og hva hun har gjort. For nå, for bare noen dager siden, på dagen ett år, den 15. januar 2008 traff jeg Trude igjen… og det er en fantastisk historie Trude kunne fortelle oss. Her er Trude’s historie:

 

Trude forteller:

Jeg fant Evjeklinikken på Internett og ble nyskjerrig. Jeg snakket med ei dame som hadde vært der og hun var veldig positiv. Jeg snakket med fastlegen min og ville undersøke nærmere hva Evjeklinikken var. Hva de kunne tilby. Jeg har vært gjennom mange kurer, kurs, prøvd mye forskjellig, men har ikke fått det til. Jeg gikk alltid tilbake til utgangspunktet pluss litt til. Det har blitt en del skuffelser, så denne gangen ville jeg være skikkelig forberedt.

Jeg gikk i tenkeboksen i 2 måneder og jobbet med meg selv mentalt. Det jeg kom fram til var følgende formel: ”Hør og gjør”. Jeg tenkte at nå skall jeg virkelig bli ”encella” og bare høre på det jeg lærer og gjøre det! Så legen sendte meg til Evjeklinikken i januar 2007.

 

EK: Hva gjorde du, hvordan kom du i gang?

gjestene_forteller_art.17_bilde_2.jpgNoe av det første jeg syntes var positivt var at det ikke var noen dietter, metoder, tilskudd, pulverkurer eller noe slik. Bare vanlig sunn mat som kan kjøpes i en hvilken som helst matbutikk. Vi lærte om hva som var sunt og hvordan vi skulle spise og hva vi ikke burde spise, hvor ofte vi burde spise og hvor mye vi burde spise. Veldig mye nyttig lærdom her.

Etter hvert fikk jeg også en bevissthet som gjorde at det ble enklere å velge riktig mat. Nå etter et år har denne matbevisstheten blitt en del av meg.

Treninga på Evjeklinikken var både allsidig og moro. Jeg har som ung vært aktiv håndballspiller og konkurranseinstinktet våknet klart til live igjen. Dette gjaldt ikke bare fysisk trening, men hele situasjonen. Jeg har jobbet i 21 år som typograf og det har blitt my sitting. Kiloene har kommet. Jeg er veldig glad i friluftsliv og jeg husker den siste fotturen i fjellet jeg hadde. Det var helt tilbake i 1990.

 

Nå ville jeg til fjells igjen! Jeg ville til topps på Digerånden og datoen ble satt til juli 2008. Nå skulle jeg ha ”revansj!”

 

Ja, hva gjorde du da du kom hjem?

gjestene_forteller_art.17_bilde_3.jpgJeg begynte med kjøleskapet. ”grønt avdelingen” ble dobbelt så stor og den avdelingen var min og jeg spiste hva jeg hadde lært. Jeg valgte bort det usunne og puttet inn flere sunne alternativ. Jeg jobbet aktivt med maten i ca 3måneder, så begynte jeg å jobbe mer aktivt med trening. Jeg børstet støv av sykkelen og på våren jobbet jeg mer i hagen. Jeg har en utfordring, for jeg har artrose og betennelse i den ene hofta. Jeg måtte finne løsninger og disse tingene hjalp meg.

 

Jeg må spørre spørsmålet som alle idrettsmenn får: Hvordan føler du deg nå?

En god følelse av å være i god form. Å kunne gjøre det jeg har lyst til. Deilig å kunne si ja til ting jeg måtte si nei til før. Jeg har fått bedre livskvalitet, humør og så moro det er å gå i butikken å kjøpe klær. For en stund siden kjøpe jeg stilige støvletter som går opp på leggen.
Det kunne jeg ikke før. De 10 første kiloene var viktigst.

 

Hvordan ser du på fremtiden?

Nyttårsforsett for 2008/2009 er å fortsette som nå. I 2008 har mannen min og jeg også 20 års bryllupsjubileum og i sommer skal jeg til topps på Digerånden. 2008 ser ut til å bli et godt år.

Jeg har fulgt Evjemodellen og den fungerer! Selv har jeg gått ned 35kg på akkurat et år. Mannen min har også gått ned 8 kg, så sammen har vi hatt veldig godt av dette.
jeg vil sende en stor takk til alle på Evjeklinikken som har hjulpet meg. Dere brukte aldri imperativ, men ga meg tilbud og da var det opp til meg om jeg ville ta imot. Det setter jeg utrolig pris på!

 

gjestene_forteller_art.17_bilde_4.jpgVi sier tusen takk for det. Til slutt - har du noen tips?

Ja! Du må bestemme deg! Du må jobbe med holdningen din. Det samme gjelder innstilling. Ha en positiv holdning til å greie dette og ikke minst. Bruk din viljes kraft! Hør og gjør!

 

PS! Hva har du gjort med den gamle garderoben din?

Noe har jeg bla. gitt bort til Elevator og noe har jeg kastet i søppla.

 

Vi takker Trude så meget for intervjuet og ønsker lykke til videre med det nye livet.


PPS!
Trude har gått ned 35 kg fra 15. januar 2007, til 15. januar 2008. Dette blir et snitt på 0,67 kg per uke. Helt i tråd med Evjemodellen. De første 25 – 27 kiloene gikk raskere enn de siste 8-10 kiloene og dette er det viktig å vite. Vektreduksjonskurven flater alltid ut etter et visst antall kilo. Men er det noe alternativ å slutte med de gode vanene man har innarbeidet? Livsstils endring varer hele livet. Evjemodellen er ikke en slankekur.

 

Av: Widar Winther