Akseptering

Skrevet av sykepleier ved Evjeklinikken.

Etter hvert som vi lærer oss å observere vår egen erfaring, uten nødvendigvis å reagere på det vi opplever, faller det seg helt naturlig å akseptere ting slik de er. En annen måte å se dette på er at etter hvert som vi lærer oss å observere våre egne erfaringer, så blir det helt klart at det er nytteløst å kjempe mot virkeligheten. Det er rett og slett bortkastet.

Det er en mye bedre strategi å forholde seg til ting slik de faktisk er, og så eventuelt forandre det vi ikke er fornøyd med. Du kan godt akseptere en situasjon 100 prosent, og samtidig ønske å forandre den. Når vi aksepterer en ting, for eksempel at vi er overvektige, så tar vi det helt inn over oss – og når vi slutter å flykte fra fakta, så er vi for første gang i posisjon til å gjøre noe med det.

 

Akseptering er på mange måter det motsatte av en stressrespons.
Kan du akseptere dette?

Tanke:
Jeg aksepterer at mat og spising medfører en rekke saboterende tanker.
Jeg aksepterer at det er jeg som bestemmer om jeg skal ”lytte til” de saboterende tankene eller ikke,
og at jeg hvert eneste øyeblikk foretar valg.

Følelse:
Jeg aksepterer at min selvverdi ikke er knyttet til vekten min, men handler om hvem jeg er som person.
Jeg aksepterer at mat og spising ofte fører til vanskelige følelser og at jeg kan ”kjenne på” følelsene i stedet for å flykte fra dem.

Kropp:
Jeg aksepterer at kroppen sender signaler om lyst og sug selv om jeg egentlig ikke trenger å spise.
Jeg aksepterer at jeg trenger å lære de fysiske signalene både på sult og metthet.

Adferd:
Jeg aksepterer at det er mye jeg liker å spise som ikke er bra for meg.
Jeg aksepterer at det er til mitt beste å spise sittende og med oppmerksomhet.