Varedeklarasjon

Skrevet klinisk ernæringsfysiolog ved Evjeklinikken.

Fordi en varedeklarasjon forteller oss hva matvaren inneholder og det er et godt verktøy for å gjøre sunne valg.

En matvareprodusent er pålagt å oppgi ingrediensene som en matvare består av. Ingrediensene blir alltid oppgitt i fallende rekkefølge, slik at det matvaren inneholder mest av står først og det den inneholder minst av står sist. Står for eksempel smør, margarin, salt eller sukker tidlig på listen, kan det være lurt å velge andre/alternative produkter.

En næringsdeklarasjon gir informasjon om matvarens innhold av energi og næringsstoffer. Produsentene er ikke pålagt å ha denne informasjonen på matvaren, men dersom de velger og merke matvaren med næringsdeklarasjon, skal merkingen følge helt bestemte regler. De må bruke enten den korte eller den lange næringsdeklarasjonen. Den korte oppgir varens innhold av: Energi, protein, karbohydrat og fett. Den lange oppgir matvarens innhold av: Energi, protein, karbohydrater, sukkerarter, fett, mettede fettsyrer, kostfiber og natrium. Næringsdeklarasjonen er alltid oppgitt for 100 gram av matvaren. Det kan derfor være lurt å undersøke totalvekten på matvaren man vurderer å kjøpe. Siden det er bestemte regler for næringsdeklarering må verdier for alle næringsstoffer oppgis, selv om de i noen tilfeller kan være null. Det at næringsdeklarasjonen er lik fra vare til vare, gjør det enklere for forbrukeren å sammenligne varene.  

Siden næringsinnholdet er oppgitt per 100 gram blir det ofte brukt prosent for å beskrive innholdet i varen. For eksempel sier man gjerne at fløte har 38 % fett, mens mager kesam har 1 % fett. Dette betyr at fløte har 38 g fett og at mager kesam har 1 g fett per 100 g.

Det er ikke pålagt at produsentene skal informere om innholdet av vitaminer og mineraler i matvaren. Det er likevel mer og mer vanlig at de vitaminene/mineralene matvaren inneholder mest av blir fremhevet.

Dersom varen er merket med ernæringsmessige påstander, må den ha næringsdeklarasjon. Et eksempel på en ernæringsmessig påstand kan være “inneholder kalsium”. Nøkkelhullet er også en ernæringsmessig påstand, og varer med nøkkelhull må derfor ha næringsdeklarasjon.

 

Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer (E-stoffer) er stoffer som blir tilsatt en matvare for å forbedre eller bevare varens holdbarhet, konsistens, farge, lukt eller smak. Felles for alle tilsetningsstoffer er at de har et E-nummer, og derfor blir kalt E-stoffer. Både naturlige, stoffer som blir dannet i naturen, og syntetiske, stoffer, som blir fremstilt kjemisk, kan altså brukes som tilsetningsstoffer. Et eksempel på et naturlig E-stoff er askorbinsyre, E 300. Et annet navn for askorbinsyre er C vitamin. Askorbinsyre er en antioksidant og blir tilført matvarer for å øke holdbarhet. Hvetemel og ferdigoppkuttede grønnsaker i pose er produkter som kan være tilsatt askorbinsyre.

 

Lettprodukter

Mange matvarer er merket med lett, light og mager, gjerne med store uthevede bokstaver. Dette behøver ikke å bety at matvaren inneholder lite fett og/eller sukker. Definisjonen av et lettprodukt er at det skal inneholde 30 % mindre energi enn originalproduktet. Lettrømme er for eksempel energiredusert med 30 % sammenliknet med seterrømme, men er fremdeles et produkt med mye fett. Det skal sies at lettrømme vil være at bedre valg enn seterrømme, men at man ikke skal velge produkter blindt fordi det står lett på dem.

Naturlig magre produkter, som for eksempel kokt skinke, kan ikke merkes med lett.

Dersom du vil lese mer om merking av mat, kan du finne mye informasjon på http://www.matportalen.no/merking/tema/merking_av_mat/

 

Nøkkelhullet

Nøkkelhullet er ment som en veiviser for deg som vil gjøre sunnere matvarevalg. Matvarer som er merket med nøkkelhullet inneholder mindre fett, salt og sukker, samt mer fiber enn tilsvarende matvarer uten nøkkelhullmerking. Velger du disse matvarene følger du kostholdsrådene i praksis.

Nøkkelhullet er en fellesmerkeordning for de nordiske landene. Det vil si at du kan se etter nøkkelhullet om du skal handle i Sverige eller Danmark også. De nordiske landene har i samarbeid satt bestemte kriterier for hvilke matvarer som kan få nøkkelhull innenfor 25 ulike matvaregrupper. Disse 25 matvaregruppene danner grunnlaget for et sunt og variert kosthold. Kriteriene for nøkkelhull kan du lese mer om på nokkelhullsmerket.no

I Norge er det Helsedirektoratet og Mattilsynet som har ansvaret for nøkkelhullsmerkingen. Nøkkelhullet er en frivillig merkeordning. Det vil si at produsentene ikke må bruke det, selv om matvaren fyller kriteriene for å bruke nøkkelhullet.

 

Kilder: