Nye fjellvettregler

Skrevet av idrettspedagog ved Evjeklinikken.

15. februar 2016 fikk vi nye fjellvettregler

Tidligere ble fjellet betraktet som noe farlig, til og med stygt, i den brede befolkningen. Det var bare de som måtte på fjellet for å høste fra naturen eller geite dyr som begav seg til fjells. På 1800-tallet begynte en ny kultur ledet an av borgerskapet og fjellet ble både attraktivt som turmål og objekt i kunsten. I starten av 1900-tallet spredde interessen for å dra til fjells seg videre ut i befolkningen og har siden vært en stor del av den norske identitet. Med den økte interessen økte også antall ulykker i fjellet, og DNT og Røde Kors har siden 1934 jobbet for å utbrede kunnskapen om sikker ferdsel i fjellet for å øke sikkerheten og redusere ulykker og dødsfall i fjellet.

Det har likevel vært flere fatale ulykker i fjellet opp igjennom årene og mange husker nok eller har hørt om ulykkespåsken i 1950, som kostet flere menneskeliv, og 1967 hvor 15 ungdommer frøs i hjel og to ble tatt i snøskred. Disse hendelsene førte til at det i 1952 ble utarbeidet de første fjellvettreglene, samt DNT og Røde Kors’ sin kampanje «Velkommen til fjells - men ta ansvaret selv».

Med et nytt årtusen endret bruken av fjellet seg og stadig flere begynte å utøve friluftsliv i bratt terreng. I 2010 omkom 9 skiløpere i skred og flere fjellfolk ble bekymret over utviklingen og ville ha skredkunnskap innlemmet i fjellvettreglene.

«Der hvor vi før gikk rundt, går vi nå over» sier Markus Landrø fra Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE), som representerer gruppen bak fjellvettreglene.

Et bredt sammensatt ekspertutvalg har med innspill fra offentligheten utarbeidet nye og oppdaterte fjellvettregler. De nye fjellvettreglene er mer utførlige og består i tillegg til fjellvettregelen av underpunkter for hver regel som utdyper og veileder. Målet med fjellvettreglene er at de skal redde liv og helse. Det er lagt stor vekt på at hver og en må gjøre vurderinger hele veien - fra planleggingsfasen til hjemkomst.

 

De nye fjellvettreglene finner du her

 

De nye fjellvettreglene er blitt kritisert for ikke å være tydelige nok. Eksempelvis kritiserer André Horgen-Førstelektor ved Institutt for idretts- og friluftsfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge, at ikke reglene advarer mot å gå i terreng brattere enn 30 grader på vinterfjellet. Antallet av omkomne skiløpere tatt i skred er gått kraftig opp de seneste år med i snitt åtte døde i året.

«De fleste av skiløperne i denne statistikken har omkommet etter selv å ha utløst skredet i terreng brattere enn
30 grader – dvs. i terreng som er omtrent like bratt som unnarennet i en hoppbakke, eller brattere enn mange av Norges «svarte løyper» i alpinanleggene.
» sier André Horgen, Førstelektor ved Institutt for idretts- og friluftsfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Jeg vet at det bare er et fåtall av Evjeklinikkens pasienter som driver med off-piste kjøring. Poenget jeg her ønsker å løfte frem, er at reglene er gode å kjenne til. Samtidig er det også viktig å kunne bruke dem på rett måte. Det er lurt å sette seg inn i hva reglene betyr, samt å gjøre en vurdering av egne ferdigheter i forhold hertil. Alle gode råd er ikke tatt med i reglene og det er vårt ansvar som enkeltperson å velge tur etter evne, samt å søke viten og kompetanse til å kunne møte eventuelle utfordringer på en trygg måte. Vi må alle ta ansvar for egen og andres sikkerhet når vi ferdes i naturen. Da blir det mange gode turer - også i fremtiden.

 

Med dette vil jeg ønske dere alle god tur og god påske!